Drømmer..

Jeg har en (lei) tendens til å drømme mye. Mest om natten, men det hender også at det skjer på dagen. Denne bloggen handler om en ganske merkelig drøm jeg hadde her en natt.

Jeg var på et loft, sammen med ei venninne som het Kate. Jeg kjenner ikke Kate i virkeligheten, men i drømmen var vi veldig gode venner.
Kate var nettopp blitt enke i en alder av, tja.. la oss si 23 eller noe. Ho var ganske ung. På dette loftet var det ganske mørkt og vi snublet litt om hverandre. Ho var, som jeg tar som en selvfølge, veldig fra seg av sorg over mannen sin. Av en eller annen grunn kunne vi føle at han var der, og plutselig tryna Kate noe heftig.. Ho fikk litt sår over alt. Men det som facinerte meg mest var at ho fikk et sår på høyre pulsåre. Du kjenner til de sårene som blir tynne streker, med bare litt blod? et sånt sår fikk ho. Hvor såret var formet som bokstaver, og hvor dat var skrevet "I love you, Kate". Med det bestemte ho seg for å ta selvmord slik at ho kunne være sammen med mannen sin for alltid.

Nå tar drømmen en litt annen venning.
Plutselig sitter jeg i bilen til mamma. En Ford Fiesta 2003 modell, tror jeg. Jeg kjører nedover feltet hvor jeg bor, og møter nabojenta som kjører en stor bil. Ho har i virkeligheten ikke lappen og er 16 år. Jeg kjørte med hensikt å drepe meg selv. Plutselig går nabojenta og jeg og holder hverandre i handa, og ser tilbake på krasjet. Kroppene vår ligger på panseret av mamma sin bil. Og vi er døde.
Pappa snakker til meg, selv om han ikke ser meg. Han prøver å roe meg ned så jeg ikke skal være redd fordi jeg er død. Det er det ingen vits i. Det var så stille og rolig å være død. Alle bekymringer, tanker og følelser var borte. Alt var bare fredfullt og herlig.
Og det beste var at ingen kunne se oss, så vi kunne gjøre hva vi ville.

Sånn var den drømmen, jeg veit ikke helt hvordan jeg skal tolke den. Egentlig tenker jeg bare at jeg skal la den være en drøm og ikke tenke så mye mer over den, enn at det var deilig å være død en stund. Med tanke på at alle bekymringer, tanker og følelser var borte.
Håper og har planlagt å leve en stund til ;)