Folkehøyskoleliv

Yes. Da er vi kommet på folkehøyskole for lenge siden. eller jeg har ihvertfall kommet på skolen for lengst. Jeg storkoser meg, selv om dagene begynner litt væl tidlig ifølge mitt sære vesen. Jaja, det er ikke så tidlig å stå opp kvart over syv, men når man gjerne ville sovet lenger er ikke det det beste tidspunktet å stå opp. Senga har en tendens til å være veldig varm og god om morgenene.. Spesiellt mandags morgen. Da holder dyna meg igjen, og puta lugger meg tilbake i sovestilling. Jeg må bare opp, men det gjør vondt å stå opp.

Jeg går på x-sport og til nå har vi vært på en overlevelsestur i skogen. jeg overlevde, tross kulden. Det var en tur jeg lærte veldig mye om mine grenser både fysisk og psykisk. Jeg lærte også hvordan man skal sammarbeide selv om man er sliten og lei.. og ikke minst kald. Da er det, tro meg, ikke lett å sammarbeide.. men jeg synes det gikk veldig fint. Vi hadde topp humør stortsett hele tiden.. Gruppen vår hadde bålvakter, og min siste bålvakt hadde mye å by på. Kristoffer snakket i søvne og Benjamin tryna. Ikke bare en gang, men to ganger.. Stakkar, han var jo så trøtt. Og etter lite mat så er det ikke lett å stå på beina sine, ettersom jeg oppfattet på han. Det var ekstremt deilig å komme hjem etter en tur som denne. Selv om jeg drømte at jeg måtte sanke ved og bær så vi kunne overleve neste natt. Når jeg våknet var jeg jo på rommet mitt, og Heidi, min romvenninne stor ved speilet å sang.

Det skal også sies at jeg sovnet på dagen i skogen. Da drømte jeg om rommet til Ann Kristin. Jeg skjønte ikke hvorfor rommet hennes var fullt av trær når jeg våknet. Når jeg kom til meg selv igjen kom jeg jo på at jeg fortsatt var i skogen.. det var en veldig trist nyhet for meg merket jeg. da var jeg lei, men måtte bare gjøre det beste ut av tingene. Vi var hele 55 timer uten mat og varme. det var en opplevelse for livet.

Over og ut;)