Ikke god nok?

Kamilla Elise.. Er du god nok?
Det er så utrolig mange krav som henger over oss! ta for eksempel karakterer. Vi vil jo så gjerne prestere bra. Og, om du ikke klarer å prestere bra, får du heller ikke gode karakterer. Og d kommer du jo ikke inn på den videregående, eller for noen, høyskolen du vil inn på.
Eller så kan du ta ferdigheter. For ferdigheter må du ha når du driver med sport. Man må liksom gi 110% på banen. Ellers blir du byttet ut, og må sitte på banken resten av omgangen, eller i værstefall resten av kampen.
Ellers så har du høffelighet. På jobb skal du møte kunder og kolegaer høffelig og hjelpsomt. Om du ikke gjør dette vil du få klager og en annen kan få jobben din.
Ta hjelpsomhet. Hjelpsomhet hjemme. Foreldre forventer at du skal hjelpe til med å få orden på huset, og at du skal ha et ryddig rom. Leksene skal gjøres og det er mye som skal bli gjort før du får fritid. Om du ikke klarer dette blir det dårlig stemning hjemme og det oppstår utrivelighet og krangling.
Du skal være snill. Noen har søsken. Det forventes at du skal være snill med de og ikke krangle. Nå som man har blitt eldre og "barndoms-fighten" har tatt farvell, så kan jg innrømme at man ikke krangler så mye lenger. Men det oppstår, og nå om mer seriøse ting.
Venner krever kanskje ikke, men regner med at du stiller opp for dem. Folk du treffer på gata forventer at du skal smile og hilse på dem. og ærligtalt, så prøver jeg på det. å hilse og se blid ut på gata. men jøjje meg så mange som faktisk ser sure ut, og som ser surt på deg når du kommer med et enkelt 'hei'.
Jeg kan innrømme at kranglingen har minket betraktelig de siste årene, men at den ikke er helt borte og at jeg ikke tror den vil bli helt borte heller. Vi er alle mennesker og vi har forskjellige oppfattninger og følelser, for ikke å glemme tanker. Så kan man da forvente så myeav hverandre? Jeg vet med meg selv at jeg forventer å se et smil på de som går forbi meg på gaten, elv om det kommer en gammel sur dame av og til. Det er jo ren høffelighet å smile eller hilse.
Ofte spør jeg meg selv om jeg er god nok datter, god nok søster, jeg er jo tross alt en lillesøster og en storesøster. Om jeg er god nok venninne, god nok bestevenn og god nok kjæreste.
jeg krangler med mamma og pappa, og kan være en skikkelig dritt unge uten like, mot de. Men jeg er jo fortsatt deres datter som de elsker av hele sitt hjerte. Og de er jo fortsatt mine foreldre som jeg elsker av helemitt hjerte, og jeg mener med det at jeg er en god nok datter. For gjennom krangling blir man kjent med den andre. Jeg gjør jo mye for de som de setter stor pris på. Jeg er jo fortsatt et menneske, og er god nok som det.
Eller, er jeg et godt nok menneske?
Jeg har en søster som er helt fantastisk flink til å tegne og male. Jeg kan ikke tegne eller male, du skulle bare sett tegningene mine. hehe. Jeg har prøvd fra jeg var veldig litta, men har aldri kommet opp på hennes nivå. Hun var jo, og er fortsatt mitt forbilde, og som man vet prøver man jo å nå opp til forbilde sitt. Jeg fant fort ut at jeg ikke egnet meg for tegning, men jeg kan jo noe hun ikke er så god på da. Dermed, Ja. Jeg er et godt nok menneske. Gud skapte oss forkjellige. Tenk så kjedelig verden hadde vært om alle var like da. Han skapte oss forkjellige av en grunn, og det gjorde han veldig klokt i. Gud er en klok mann. Ikke bare skapte han oss med hver vår personlighet, men han skapte oss med kjærlighet også! Gud elsker deg, med alle de dårlige, men også med de gode sidene du har.

Det var alt for denne gang.
Vi prekæs.
KE