Hund, menneske, hund, menneske...

har dere noen gang kjent dere som en hund.. med det mener jeg når folk velger når de skal være snille, hyggelige, koslige og når de ikke vil være det mot deg. Du blir behandlet som en hund som kan komme til denne personen når han/hun er i godt humør og vil "kose" med deg. Jeg har kjent det. og det gikk nylig opp for meg at jeg ikke forventer meg så mye av de personene. De kan liksom si hva de vil om hvordan jeg ser ut, hva jeg gjør og alt annet som handler om meg egentlig. Jeg bryr meg ikke, fordi jeg ikke forventer meg mer av de. Og da tenker jeg liksom at det er litt trist for de personene det handler om. Jeg tror ikke jeg ville likt at folk ikke forventet mer av meg enn at jeg var frekk. Jeg setter veldig pris på de menneskene rundt meg som er ærlige, men som ikke sier ting rett fra levra og ikke ser an situasjonen. Hvis du skjønner? Sånne som er ærlige med deg, men vet når de ikke skal si akkurat det de mener liksom.
Jeg kjenner en, du kan velge om det er gutt eller jente, som er litt sånn som behandler meg som en "hund". Og jeg har valgt å ta avstand fra denne personen. Det betyr ikke at jeg ikke er hyggelig, for jeg vil virkelig ikke være en sånn person som jeg blogger om nå. men jeg har tatt avstand slik at jeg ikke blir såret nok en gang.
Jeg tror virkelig at det er viktig å kunne velge seg noen man ikke har så nære på kroppen. Ikke en hvilken som helst person.Men de som ikke er koslige og gjerne trekker deg ned i dyper av en liten fille kommentar, de tror jeg det er viktig å ta avstand fra. Ikke si dine aller hemmeligste tanker til den personen. Selv har jeg ikke sagt noe til denne personen, og tatt den besluttningen om at den ikke skal ha noe innvirkning på mitt humør.

Dette er kanskje en blogg som noen vil føle seg støtt av, eller mener jeg ikke bør skrive. men jeg syns det er viktig å kunne skrive for å hjelpe/informere andre om hva jeg tenker..

KES